Bakgårdskatt – erotiske noveller

Visst var han kjekk og smart og flink til å snakke for seg, men det er mannen min også. Det var noe annet ved denne mannen, noe fremmed. Det var noe ved ham som fikk meg til å tenke på en bakgårdskatt. En kvikk, sterk, smidig, slu bakgårdskatt, som fikk han der hjemme til å fortone seg som en velstriglet perser. Og rundt oss var det ingen hverdag. Det var bare han og jeg, anonyme i folkemassen, den brolagte piazzaen, den varme sommerluften, latteren, lukten av ham, måten han streifet meg når han fylte opp rødvinsglasset mitt.Da han kysset meg, strittet jeg imot. Nesten. Jeg gjorde i alle fall et ærlig forsøk, det skal jeg ha. Ti års dyd og troskap lå i ryggmargen, fikk meg til å mønstre alt jeg eide av styrke og moral, og jeg prøvde å trekke meg unna, men kroppen hans ble hard og myk på én gang, og han la hånden under haken min og holdt meg fast i de to sekundene jeg trengte, eller slett ikke trengte, for å bli matt i kroppen, gi etter. Selvfølgelig visste han, med kropp, med sanser, med instinkt, at jeg ville ha ham...Les også Brukerfeil.-