Skrivesperre – erotiske noveller

Jeg sitter på rommet mitt, sitter andektig ved bordet med bena samlet. Blokken min er tom. Pennen kald og stivner mellom fingrene mine som en istapp. Jeg undrer hvorfor jeg kjenner meg selv så dårlig. Et kloster – ja selvfølgelig. Ingen menn, ingen musikk, ingen prating. Ingenting. Det barokke ved det hele er likevel at det sitter en mann på andre siden av veggen, til og med en pen mann, men han kunne like gjerne ha sittet på månen. Vi kan nemlig ikke forstyrre hverandre. Nei, nei – ro! Vi kunstnere skal ha ro. Absolutt! Han er dramatiker. Kjent for sine blodige, abstrakte stykker, der rollene er små fordi personene dør så raskt. En villstyring, altså. Han heter Sebastian Corfitz, et navn som nærmest oser av teater og høytflyvende tanker. Kommer jeg å kunne treffe Sebastian Corfitz tro? Og hva vil da skje? Les også Gutten som gikk for å fiske åbbor.